Jeg har en oppfatning om at blogging er i første rekke et spørsmål om disiplin og vilje til å eksponere seg selv. Disse to momentene har manglet i min oppfatning av fornuftige sysler og ønske om bruk av tid, frem til nå. Disiplin til å henge lutrygget over tastaturet og slenge ut kommenterer og bemerkninger som i beste fall har moderat interesse for andre. Eksponeringsvilje som går langt utover det som er sunt når man sikter mot et yrke hvor slik eksponering i beste fall bare irriterer andre en smule.
Vi er halvveis i den første praksisperioden som bladfyker i
Næravisa ved Høgskulen i Volda, og det begynner å demre, i min svakt merkbare presenilitet, at en blog er et kjekt verktøy for å skrive alle de ytringene som burde ha stått på trykk. Selv om sikkert mange helst vil slippe å lese mer eller mindre velfunderte betraktninger om det meste som JEG synes er viktig. I skrivende stund er jeg ikke i humør til å lage lange lister over viktige ting :) det kommer etterhvert, bare vent.
