12. juni 2006

Så gikk det som det måtte gå

For ikke så alt for lenge siden var jeg veldig stolt av meg selv fordi at jeg hadde klart å redusere mengden med mer eller mindre nyttige samleobjekter med et stk. Noen vil sikkert hevde at dette er ikke noe å være så oppesen for, men etter å samlet på alt mulig i mange år var det en tung avgjørelse. Abstinenser er noe man gjerne forbinder med helt andre tilstander en samleobjekter. Men, de føltes veldig tomt ut på hylla når det ene kameraet forsvant, og det var bare fire igjen. Det kjennes liksom ikke riktig å selge noe. Når dette skrives har det blitt noen flere enn fire på hylla igjen... En av de siste fotografiske instrumentene som har havnet i klørne mine er denne. Tysk optikk und kvalität fra en ikke alt for svunnen fortid. En Zeiss Ikon Nettar 518/16 (ikke si at tyskerne ikke hadde sans for snirklete betegnelser) fra ca.1949. Denne har fått følge av et par stykker til, så nå tråkker jeg gatelangs i Volda, med et par kameraer med belg., og abstinensene begynner å gi seg. Flere har sikkert observert at jeg har knipset med annet "gammelt skrot" i løpet av våren og verre skal det bli. Tekniske spesifikasjoner: ALT ER MANUELT og omregnet i megapixler ca 30-50 !!!! Så det så. Her er detn første testbildet av tatt med nytt kamera :)



5. juni 2006

Den digitale forbannelse

"Det er så fint å se bildene med en gang", tenker du kanskje som et argument for de digitale fordeler. Eller; "man kan jo slette det man ikke vil ha med en gang". Joda, man kan, men gjør man det ? Å langt i fra. Hardisken(e) fylles opp av mer eller mindre vellykkede blinkskudd som i beste fall er av en svak og ullen interesse for fotografen selv. Ok, jeg skal gi deg medhold i at noen ting er fint og viktig å ta vare på, om ikke annet så for husfredens eller mulige utpressings motivers skyld. Men stort sett knipser man i vei en masse bilder som ingen gidder å se på og langt mindre skrive ut og klistre inn i et ANALOGT fotoalbum. Bare innrøm det, noe av det mest spennende du visste som lite uskyldig nurk, var å bla i gamle album. Peke på alle du så og spørre de voksne "Hvem er det"? Jeg lurer på om CD-rom platene virker om 50 år, slik at kommende nysgjerrige generasjoner kan starte opp en maskin og se på bildene og stille det samme spørsmålet? "Det ligger på nett" er et annet argument for at album og foto på papir er unødvendig. Da er det på sin plass å minne om det gamle jungelordet (fra Sumatra) EVIG EIES KUN ET DÅRLIG RYKTE, alt annet er forgjengelig.

Hva mener jeg så med den digitale forbannelse? (Jeg ævner kun at spørge, svarene haver jeg ikke)
ANEKDOTE OG SIDESPRANGADVARSEL: Jeg er smertelig klar over at jeg kaster stein med kanoner eller noe i den dur, all den tid jeg knipser i vei med siste nytt i digital teknologi for å publisere på nett eller trykk med en hastighet som er hinsides alle spådommer bare for et lite tiår tilbake. Forbannelsen ligger i at alle tar for gitt at dagens teknologi varer evig og i at alle har blitt "fotografer" med mobiltelefoner og "knips i vei" teknologi, men ingen tar vare på bildene. Tidligere (for 5 år siden) tok man bilder når man synes at anledningen var passende, leverte filmen til fremkalling og ventet i spenning på blinkskudd og skuffelser. Kanskje tok man også bilder med større omtanke? Lettvinthet og likegyldighet er en farlig sykdom som man smittes av i ung alder og som det er svært vanskelig å finne en kùr for. Slik at når man i dag fyrer fra hofta med Ericsson SLMT7000HRDTV telefonen sin er det ikke for bildets skyld, men kanskje heller et rop om oppmerksomhet? (Akkurat som det å skrive blog kan ses på som et rop om oppmerksomhet eller selvgodhet utover rimelighetens grenser, velg selv). Man drukner lett i informasjonsstøyen som omgir oss. Jeg er ikke en reaksjonær sur gammel faen som sier at alt var mye bedre under krigen. Jeg bare påpeker at folk bør tenke litt og vurdere litt hva som skjer omkring oss. Hvis du nå er enda mer forvirret enn før du kom så langt som hit så har jeg bare en ting å si: FINT.
Det betyr at et eller annet i denne forvirrende samlingen av ord har fått i gang hjernevindingene og da er hensikten oppnådd.

Hva er det så som har utløst denne harrangen av edder og galle over teknologiens fremskritt og folks likegyldighet? Jo det skal jeg si deg, en helvetes masse bilder, som fyller opp hardisken til randen og gjør at min stakkars iBook er omtrent like treg som sirup som har stått i kjøleskapet. Hvor mange er helvetes masse; nærmere 4000 av dem fra jorden rundt turen sist høst og vinter. Hvorav ca.300 har fått status som "verdt å bruke penger på utskrift" og 23, TRE OG TYVE !!! (ja, jeg bruker gammel tellemetode) har sluppet gjennom nåløyet for utskrift i 20x25 eller 30x40. 23 av 4000 blir en så liten prosent at jeg ikke har realfagskunnskaper til å regne det ut en gang, Jeg må bare konstatere at jeg har knipset i vei en masse søppel og rot som jeg ikke har tenkt til å vise til noen. Jeg tviler på at jeg ville ha tatt mer enn kanskje 3-400 bilder totalt med film, og sannsynligvis (egen erfaring) beholdt omtrent halvparten. Så nå har jeg i allefall fått utløp for litt oppgitthet over de siste dagers billedbehandling og sortering. Og bildet som ledsager disse velvalgte ord var på kast og slett listen inntil noen gjorde meg oppmerksom på at det finnes andre betraktningsmåter enn den åpenbare.

29. mai 2006

Det gikk bra denne gangen også

Så var valget på Fiji over og godkjent. Mine indiske venninner puster lettet ut. Det ble ikke behov for å låse seg inne i år. Labour party nådde ikke helt opp og rapportene sier at valget ser ut til å ha gått nogenlunde riktig for seg. Stillheten har senket seg i ferieparadiset og livet kan gå sin skjeve gang. Så da er det atter en gang trygt for norske turister å reise til dette landet med store motsetninger skjult under turistoverflaten.

her er utdrag av e-posten jeg fikk for noen dager siden, aner jeg en smule ironi i det miss R. skriver ?
"...as for da election yaa it was okay no big troubles only 1 ministers! house was burn down da rest was all calm and peacefull but you never know these politician and their mood swings isnt it ?I hope none of ur family is politican and i hav insulted you but you know wat i mean..."

Hennes kusine miss P, skriver i en annen mail:
"...So how is things going on over there? well the election process is finaly over, here is very much calm down and things r going on smoothly for once isn't that nice .... "

Resultatet ? Å ja, hvis det interesserer, legg merke til at "bare" 8,9 % av stemmene ble forkastet p.g.a feil eller fusk..., men at valgdeltagelsen i det minste forteller at stemmeretten er viktig og ikke noe man skal ta for gitt. Her i landet sliter vi jo med at bare 7 av 10 gidder å bevege seg ut på en mandag annenhver september for å gjøre sin rett (plikt).

Election results

Soqosoqo Duavata Ni Lewenivanua 36
Independents 2
Fiji Labour Party 31
United People's Party 2
Declared 71

Statistics

Voter Turnout: 87.7 %
Invalid Ballots: 8.9 %
New MPs: 31

28. mai 2006

Dagens sitat. Todays quote.

"Sexy??? He looks like a giraffe in drag" Kevin Kline in "Olme beist" - "Fierce Creatures"

Filmen er full av gode sitater :) det er sjelden jeg ler høyt når jeg sitter alene og sløver foran TV´n , men John Cleese, Michael Palin og resten av slenget fremkaller noen uartikulerte lyder innimellom. Det er veldig lytt mellom leilighetene her, så naboene får ha meg unnskyldt.

This movie is packed with "good quotas" :) I normally won`t burst out laughing when watching a movie on TV by myself. But John Cleese, and the rest makes me articulate strange sounds from time to time. In the house where I live, it`s not very soundproof between the flats, so the neighbours must accept my apologies if I kept them awake.

27. mai 2006

Det måtte vel komme... Unavoidable...

I have just made an update to the PAW project... and I am not happy about it. After giving (in Norwegian) a sarcastic and indignated comment about a community in the south east of Norway, who demanded the leader for the constitution day comitee to wear a Norwegian folk-costume on the celebration day, despite she is originated in another country and wanted to wear her Sari as a token of gratitude and respect to the cconstitution day, I have posted PAW from the parade which is a tradition in the celebration. I am sorry... but I have given in for my national sentimentality :) Shown in the picture is a detail of the broderies on the skirt of the traditional female costume from Sunnmøre. Every district or county have their own pattern and colors, founded in tradition and ancient clothing from each area. If you want more information try a google on "Bunad", "Folkedrakter i Norge" or "Husfliden". I am NOT going to link there for you. I am not all interested nor in the handicraft of making them or wearing them... They don`t really suit me :) So this posting was just ment as an justifying of my actions on the PAW blog.

24. mai 2006

Puh.. hvil deg borger det er (litt) fortjent

Ja, da sitter man her da, med en litt tom følelse i hodet. Årets siste eksamen er unnagjort, med et heller slapt resultat... pensum er noe dritt når man prioriterer andre ting som viktig, enn det sensorene foretrekker å henge seg opp i, men pytt, nye semestre ny sjanser. To år, fire semester og et lass med mer eller mindre nyttig lærdom, så nå tror jeg snart at jeg vet hva jeg vil bli når jeg blir stor. Tid er et merkelig fenomen, for to år siden synes jeg at jeg hadde en evighet til avslutningen av studiene, og nå er det meste av de teoretiske bitene unnagjort. Da kan man lure på hvem som hadde rett, han som sa "tid kommer" eller den som hevder "tid går"? Det hele blir vel et spørsmål om holdning. Akkurat på linje med halvtomme og halvfulle glass... Selvsagt hviler ikke store tenkere :) lenge på de visne laurbærene og neste haug med pensumbøker er allerede funnet frem. Nå er det ikke tvang eller obligatoriske fag som står for tur, men derimot japansk språk og kultur. Kulturen og historien sklir inn med nogenlunde kontroll, språket på sin side byr på noen bittesmå utfordringer. Til en forandring finnes det ingen knagger eller tidligere erfaringer å henge noe som helst på. Så kanskje et aldri så lite pedagogisk språkkurs i form av CD rom og interaktiv...(fy for et ord, hva pokker er aktivt med å trykke på noen taster når maskinen ber deg om det)... video, hvor en søt og blid japansk dame prøver å få en stakkar til å oppføre seg som folk på japansk. Så hvis undertegnede observeres blant sunnmørske fjell med hvite podplugger i ørene og mumlende på et merkelig vis, har jeg ikke blitt gal, i allefall ikke pr.definisjon. Det er ikke noe behov for å ringe til hyggelige menn i hvite frakker tror jeg. Sannsynligvis går jeg da og pugger japanske i-adjektiv eller forsøker å memorere ord som ingen forstår (bortsett fra 130 millioner japanere).



Man skulle tro at i en alder av 40+, hadde man lært en liten smule om asiatiske finurligheter, men det jeg kan dreier seg stort sett om tenningsrekkefølgen på en Toyota motor og kamtidene på en Honda VF1000. Forøvrig en motorsykkel med verdens dårligste motor. Tro meg jeg har eid to... Honda som har laget så mange klassiske sykler, presterte dette makkverket i de pastellfargede 80-åra, og jeg gremmes enda.


Billetten er bestilt og når fellesferien når sitt ultimate høydepunkt i juli, setter 15 glade mennesker kursen for Tokyo. Jeg tror "Lost in Translation" kommer til å stå på menyen flere ganger i sommer. Sammen med "Memoirs of a Geisha" - jeg har en utekstet versjon... en smule optimistisk kanskje. Programmet for turen ser ut til å nærme seg en endelig form, og atombombene 6. og 9. august 1945 blir viktige. Vi skal besøke både Hiroshima og Nagasaki på de respektive datoene. Kyoto- geishaenes hjemby, Nara- med sin gamle kultur og smeltedigelen Tokyo står også på programmet. Samt en del andre reisemål, Osaka, Kobe, Yokohama og noen jeg ikke husker navnet på. Jeg ser frem til et gjensyn med de tre S-ene sushi, sashami og SAKE, selv om sistnevnte nasjonaldrikk bør inntas i kontrollerte former.

17. mai 2006

Darwin P !!! Hvor er du? Sandefjord kaller...

For de som har lest den til tider (tidligere tider?) eminente trykksaken Dagbladet gjennom noen år, vil navnet Fredrik Stabel gjerne forbindes med gode minner om verdens trivialiteter. Den godeste Stabel var tegneren/forfatteren bak Norsk Dusteforbund hvor Darwin P Erlandsen var president i hine hårde dager. Fra et utkikkspunkt i Drøbak dukket det stadig opp påminnelser om at verden var litt skrudd. Darwin P behandlet alle søknader med omhu og meldte deretter i Dagbladet om nylig opptatte medlemmer.

I går på 16. mai kom det en MEGET STERK søknad fra 17. mai komiteen i Sandefjord.

Av alle merkverdigheter og byråkratiske nasjonalistiske finurligheter, tar vel Sandefjord 17. mai kaka i år. Dagsrevyen kunne tidligere i kveld melde at det var bunadsplikt!!! for lederen av 17. mai komiteen i byen. Den selvsamme komitè lederen er forøvrig en dame med sine røtter i et annet land enn Norge, og ønsket følgelig å stille i sine fineste klær fra sin kultur for å markere og hedre den norske nasjonaldagen. Dette falt byens innbyggere og politikere tungt for brystet, og de avviste denne tanken uten noen som helst form for et videre perspektiv på hvorfor vi feirer nasjonaldag i FREDELIGE, IKKE MILITÆRE former her i landet. SIDESPORADVARSEL:Her må bemerkes at komitèlederen er valgt inn i kommunestyret for Ap og således er "norsk nok" for de fleste av oss, men altså ikke for trangsynte politikere som står mer høyrevendt på gruppebilder). Hvis de som leser dette lurer på hva jeg mener med et videre perspektiv, kan de for eksempel tenke i litt utvidede former på solidaritet, frihet og rett til å ytre hva man ønsker. Vår nasjonaldag er feiringen av nettopp disse rettighetene, som fremsynte herrer formet for snart 200 år siden.
TILBAKE PÅ SPORET:Dette opptrinnet vitner om et gangsyn som ikke rekker frem yil den berømte nesetippen en gang, og som er med på å forsterke fordommer, nasjonalisme (i ordets negative betydning) og forakt for andre kulturer. -Vi feirer den norske grunnloven og da passer det seg ikke med nasjonalbekledning fra andre land, var et av oppgulpene som ble ytret under programinnslaget. - Her skal det være bunad. tenkte komiteen og leide likesågodt et slikt plagg til lederen av komiteen, slik at talen om vær og vind kunne holdes i sømmelige former. Dagsrevyen viste selvsagt bilder av vår nyoppdressede komitèleder i et nasjonalkorrekt plagg. Noe hun forøvrig kledde aldeles fortreffelig, selv om hun ikke er blond og BLÅøyd. Det er med en smule bekymring man registrerer at nasjonal stolthet måles i klesplagg og ikke i verdier. Og det er med beundring jeg registrerer at mennesker med annen kulturell ballast tar utfordringen med å lede det mest urnorske av alle ting (nest etter Ormen Lange, slaget på Stiklestad og KRIGEN, rettere sagt okkupasjonen fra 40 til 45), nemlig den hellige norske 17. mai komitè. En må således få lov å mene at denne damen fra en østlig kultur (og en av de tidlige sivilisasjoner, fra lenge før vi her i landet kunne lese og skrive), har utvist større kløkt enn byen fortjener når hun lar Dagsrevyen filme hennes "underkastelse" for norske særegenheter. De "seirende" i denne viktige prinsippsaken, klarer vel ikke å fatte rekkevidden av de signalene de gir til de titusener av mennesker med annen bakgrunn som bor her i landet. Slike signaler gjør alle festtaler om solidaritet og likhet til floskler. Videre må man påpeke at slike holdninger er med på å forsterke fremmedfrykt og øke kulturell navlebeskuelse.
Undertegnede vil ønske vår venninne fra Sandefjord og alle andre til lykke med nasjonaldagen, la feiringen bære preg av det som teller, retten til et fritt demokratisk land hvor ytringer ikke sensureres, selv når disse ytringene fremsettes i form av en indisk Sari.

Til resten av komiteen i Sandefjord tillater man seg herved å si som herr Darwin P Erlandsen i Dusteforbundet: SØKNADEN TILTREDES.
Ha en fortreffelig dag i Rødt, Hvitt og Blått enten det er i bunad, sari, kilt eller kofte.

10. mai 2006

Demokrati eller...

Det ser foreløpig rolig ut i Stillehavs paradiset. Men alt er ikke bra likevel. Fiji times forteller at politiet nå leter etter bortkomne stemmesedler. Det er rot med trykkeriets tall... Muligheten for at et antall sedler er på avveie er ganske stor. Det er satt frem mistanker om at det er laget noen "ekstra" sedler for sikkerhets skyld... Det er labour som har fremsatt klagen, og som min venninne nevnte så er det stor mulighet for at en labour seier ikke blir akseptert uten videre. Det ser også ut til at man prøver å få flest mulig til å stemme ved å justere på muligheter og tidspunkt. Dette blir bare spekulasjon, men det tyder på at den sittende regjeringen langt fra er trygge på en seier. Konkurrenten til Times, The Fiji Sun kommenterer også på lederplass at observatørene ikke er fornøyd med situasjonen, og at det fryktes valgkaos. Hva man nå mener med det...

Miss R.. har ikke gitt lyd fra seg på noen dager, men hun har fri på tirsdager så jeg regner med at hun sender en melding når hun har stemt, hvis hun får lov... I et land hvor jenter er bak på rangstigen, havner indiske jenter ennå litt lengre bak i køen. Det må være slitsomt å være (i beste fall) annenrangs borger i ditt eget land, med færre rettigheter enn dine egne landsmenn. Indiske jenter står langt nede på stigen og har dårligere lønn og vanskligere for å få jobb, når det finnes jobber, enn sine Fijianske medsøstre.

7. mai 2006

Hva turistene ikke vet har de ikke vondt av...

South Sea Island, Fiji in December 2005

Når vi sier Fiji, glir tankene over i bilder av hvite strender, smilende mennesker, fargerike klær og avslapning i romantiske sydhavs omgivelser. Brosjyrene viser solbrune leende mennesker og azurblått hav. Det er så man kan kjenne den hvite sanden mellom tærne, en sval havbris og en kjølig drink i skyggen av vaiende kokospalmer.
Dette er desverre bare en side av sannheten. Fijis turbulente historie, rasemotsetninger, kriminalitet og fattigdom hører vi her i nord svært sjelden noe om. Fiji er en øygruppe som ofte blir besøkt av norske studenter som befinner seg i Australia, og mange legger hjemreisen om Fiji ved semesterslutt. Øygruppen er også på stopplisten til veldig mange "jorda-rundt-turister".
Nå er det valg på Fiji og alt er ikke bare demokratisk fryd og gammen.
It´s elections in Fiji, and it may come to tension.

Her følger to utdrag fra e-post fra en venn av meg på Fiji. Miss R... sier at det går sikkert bra, men med den nyere Fijianske historien i minne, høres det ikke bra ut. Jeg håper Miss R... tar feil... Dette er originalteksten med skrivefeil og alt. Jeg har bare kuttet bort før og etter, det private pratet i e-posten.
Here you can read what a friend of mine inn Fiji wrote me this weekend. Everything will probably be ok, but with modern Fijian political history in mind... I just hope Miss R.. is wrong... This is the actual text, with minor spelling errors and everything,. I have only cut out in front and after, what was more personal stuff.

"...the election is going on in fiji right now and every body is scared dat if da labour party winns again dis year there is going to be a even bigger coup then last time..." Recived May 6th. 2006

"...as for this coup u have every right to be wooried .look up da history book every time there has been a coup in fiji(2 times already)so many lst their jobs so many lost their life their is nothing peace ful about this coup.hinduz burn church fijians burn temples muslims burn houses .yes da civilians do get involved i mean they are nort suppose to its suppose to be just a millitary coup but wen there were people opening shooting in da main street of suva plenty civilians got hut along with so many dead amy officers wat good did it do.were still trying to recover from dat attack now rumours are for another coup.FIJI IS HOPELESS I CANT FIND A BETTER WORD TO DESCRIBE IT.anyways hope you have a nice day off. sorry if i spoiled ur mood with coup story ,its probably just rumourrs but u never no..." Recived May 7th 2006

6. mai 2006

PAW project is updated

An addition to week 17/06 and I am trying to choose one for week 18/06... *sic*

I have made some new decissions about my PAW (picture-a-week). That`s the advantage of being the chairman of my own project. Nobody can object to the rules. Sometimes I will probably post more then one picture a week, but only as long as they are connected. (i.e from the same event or the same scenes with a different angle). Still the main thought is to keep the volume down, and try to choose wisely. It ain`t easy when you are a shutterbug and want to dump everything on the web. Thats why some of the pictures will show up at Flickr, tagged as PAW. If someone is offended by the pictures or the postings in the PAW-project, please give a comment.

4. mai 2006

Av alle idiotiske hendelser...

Hvis noen har en billig rullator, vennligst si i fra. Jeg klarte å tråkke over noe så helt for j... på flat mark, så nå sitter jeg og gremmes over slarkete leddbånd og gamle idrettsskader. Nei, jeg har ikke bedrevet fysisk fostring for moro skyld de siste 20 årene, så skadene er faktisk veeeldig gamle. Heretter blir det ikke gått en mm på steder uten asfalt eller betong.

3. mai 2006

Det nyeste...verktøyet er på plass

PAW er nærmere kick off. I dag kom dette lille smykket fra USA, takk til Judith i New York for å ha sendt med priority air mail. Kameraet er bedre enn forventet, med en lynskarp Yashinon 45mm f/1.7 og ser ut som det har bodd i en skuff det meste av sitt liv. Jeg har allerede knipset nesten en rull med svart/hvitt film som skal til Foto Lystad i morgen for fremkalling og skanning for nett. Jippi. Jada, jeg vet det er barnslig å utvise slik glede over noe "gammalt ræl", men samlerhjertet har det litt bedre etter at en av de dyrebare Yashica TLR kameraene forsvant til ny eier. To andre Electroer er på vei i posten, så nå har jeg brukt den svimlende sum av 600 kroner på tre slike gamle slitere. Ja og har man kamera er det jo fint å instruksjonsbok. Jeg, i motsetning til nordmenn flest, tror faktisk at manualer og instruksjonsbøker er laget for og brukes, ikke bare til papirinnsamling. Det hender at det står ting i dem som faktisk er til nytte for eieren. Når kameraet er fra 1973, er det ikke bare å fly på en butikk og klage, eller sende på verksted. 40 kroner, og Russell i England fikk denne over Nordsjøen på 36 timer. Jeg liker folk med sans for å hjelpe samlere som bare MÅ ha ting NÅ ! Blodtrykket sank når konvolutten lå i postkassen. En annen som har inspirert til noen holdninger som bare må prøves, er Ingrid Espelid Hovig i Trond Kirkvaags skikkelse; Me har juksa litt... Så derfor kommer PAW prosjektet til å få en flying start med hele to bilder denne første uken, selv om det ene ble tatt på lørdag under Dokfilm i Volda, og strengt talt er fra forrige uke. Men litt romslighet må utvises for å komme i gang. Dessuten har jeg fått en mail fra en annen PAWer som sier at bordet fanger, slik at bildet ikke kan fjernes igjen etter posting, hvis man da ikke har begått et overtramp mot noen. Hmm.. her må man altså tenke (huff) før man poster noe. Det er jo en utfordring i seg selv.

Hva som er brukt som bakgrunn? En sarong fra Cook Island, nærmere bestemt Rarotonga. Et vanlig plagg blant damene der, men også gutta bruker sånne ved noen anledninger. NEI jeg har absolutt ikke noe bilde av meg selv nyttårsaften på "Whatever bar" i Raro :)

2. mai 2006

Picture-a-week project

(For English version follow the THOTHSPOT VII link on the left of the screen)
Etter grundig selvgransking... og inspirert av andre som tar bilder som i beste fall har en interesse for en selv, har jeg bestemt meg for å starte mitt eget (picture-a-week) PAW prosjekt. Nå kan betegnelsen prosjekt høres både pompøs og selvhøytidelig ut, det er i så fall stikk i mot hensikten ved slike innfall. PAW er en unnskyldning for å ta bilder man ellers ikke ville ha tatt, et påskudd til å ta frem gammelt fotoutstyr fra skuffer og skap, og komme seg ut og bruke utstyret. Hensikten bortsett fra dette er selvfølgelig å kanskje ta rare bilder, bilder som betyr noe personlig eller rett og slett dokumentere. Det er lov å eksprimentere med sjangere, vinkler, lys og annet som ikke er teknisk korrekt. Kanskje også politisk ukorrekt, bare fantasien setter grenser. Målet er utfordringen og opplevelsen, bonusen er bedre bilder eller andre bilder. Prosjektet kommer til å pågå så lenge inspirasjonen varer, men skal det ha noen hensikt er kanskje et år frem i tid et greit delmål. Kameraene jeg skal bruke er i hovedsak utdatert utstyr som leverer gode bilder hvergang. Film er et nøkkelord. Slik at mitt Nikon EM, kjøpt nytt i 1980 og har samme batteri ennå! kommer til å bli brukt. En Yashica MAT med 120 film og store, skarpe 6x6 cm negativer kommer også til å stå klart. I tillegg har jeg to Yashica Electro 35 og 35GSN som skal ut å ta bilder. Nikon digital og en Mamiya M645 skal også få sjansen., men det er verktøy for andre formål og situasjoner. Første posting blir i løpet av uke 18/2006 og siste? hvem vet. Noe av tanken bak et slikt prosjekt er at bildene som legges ut til allmenn beskuelse er ferskvare (kjøleskap), slik at de postes den uken de er tatt. Kommentarer på bildene og prosjektet er hjertelig velkommen for den som måtte ønske det.

28. april 2006

En studie i grasiøse bevegelser...

Synkronsvømming har lenge vært en anerkjent del av det olympiske programmet. Fra OL i 2008, blir det egne stildommere i fotball. Det skal konkurreres i synkronforsvar med og uten tilløp. Det vil si at heretter må man i tillegg til å lage mål (som fremdeles vil være hovedhensikten med spillet), også utføre spillet med innøvde bevegelser. Det få er klar over er at vi i Norge har hatt denne regelen til utprøving i forrige sesong, med svært vellykket resultat. Bergsøy tapte riktignok 7 eller 8 eller 9- null, men de fikk i allefall høye stilpoeng av dommerne. Her ser vi to av forsvarerene utfører et såkalt utadvendt hoppende sleivspark, gjennomført med brukbar strekk i leggene og energiske armbevegelser. Du kan klikke på bildet for å se detaljene i utførelsen i full skjerm.

27. april 2006


Det er noe eget med gamle biler, noe udefinerbart som gjør at de fleste blir i godt humør når slike doninger kommer duvende bortover en støvete landevei... Jeg må bare gjøre oppmerksom på at det ikke er min bil, og så vidt jeg vet skal den ikke restaureres bare brukes. Det er tross alt det de fleste biler er bygget for. 47 år er ingen alder for en Caddilac.

Jeg sparket ikke i dekkene på denne når jeg så den. Visstnok er det skrevet en hovedfagsoppgave eller kanskje til og med en doktoravhandling om det sosiologiske fenomenet "Tyre kicking" eller "Dekksparking". (Husker jeg ikke feil er den omtrent 5? år gammel og skrevet i Trondheim, du får google litt, jeg orker ikke akkurat nå). Dette merkelige fenomenet som gjør at når mannfolk skal prate om en bil og se nærmere på den, bare MÅÅÅ man sparke i dekkene. Det er liksom den ultimate kvalitetes testen på at vidunderet til xxx antall oppsparte og belånete midler er vel anvendt. Bare vent til neste gang noen kommer med en ny bil så begynner det automatisk å rykke i foten og en sylpiss boot størrelse liten kajakk sikter seg skråsikkert inn mot den svarte gummien. Jo dyrere og bredere dekkene er, jo større er lysten til å pirke borti med skosnuten. Hjelpe og trøste.

26. april 2006

So much to write , so little time

Einstein was definitly wrong in his theories. Time is for sure not an abstract dimension. Time is very concrete and limited. If someone can find a way to make my time abstract for a week or two I would be very satisfied. Sometimes what seems to be an easy task turns out to be quite the opposite. I am really sweating over my semester paper in media science/journalism.
I am working on an academic approach to pressphotography, based upon a comparativ analysis of what kind of, or the themes in, award winning pictures. I have some hypothesis on the subject, but I can find very little support on this elsewhere. The trouble is that most of the litterature concerning photography totally ignore the pressphotography as important. The documentary photography on the other hand is well covered, but there is a thin, fine line between those genres. The litterature are either technical, ethical or uses examples of great photos of the past. Contemporary photos are not under the attention of the academic enviroment, or at least so it seems. Further it seems that nobody have ever written about the pressphotography explicit in a sociological context. The few examples I can find is either old (more than ten years) or so contradictive to the findings I have made in my studies so far, that they are of no use to me. I am very aware of Roland Barthes, but it is not the rethorical aspect I am looking at. I am searching for tendencies or development in the pressphotography when comes to presentation and choice of content. My suspiscion is that the pressphotos themselves can not be looked upon as journalistic pictures when taken out of their context. More specific, away from the text they are illustrating. They do not tell their own story, but acts as supplements. So it is easy to fall in trap of looking at the development of the modern medias instead of keep to the narrow road, and just investigate the pictures. Or maybe that is where the road ends? The social context is another aspect that have to be taken in consideration, but again that is not what I am looking for in the first hand. Perhaps there is nothing to find unless one takes on the priorities in the modern information society as the challenge?

Pheeew! It felt good to blow of some steam. Back to work. Maybe I am doing something new work on this field :) after all we are allowed to draw our own conclussions, and not depend on others work all the time...

24. april 2006

Bilhelvete lager krøll som vanlig

Det finnes mandager og finnes mandager. I dag er det definitivt en av disse mandagene. Det er så borti natta mandag at jeg nesten blir fristet til å sitere sir Bob, men bare nesten. Et sted får grensen gå selv på en mandag. Biljævelen virker ikke. Det kan selvsagt ha sammenheng med at ingen biler liker å stå ubrukt mens eieren spaserer i det nydelige vårværet. Været har ikke vært nydelig, men med sommerdekk på bilen får man late som. Så når man endelig trenger det bensinslukende ståluhyret er samarbeidsviljen til produktet fra Chrysler Corporation lik null. Det kan ikke gjentas ofte nok: Den eneste dagen man er lykklig som bileier er når pengene for vrakpanten står trygt på kontoen med hilsen Toll og avgiftsdirektoratet. Møkkabilen vcar steindau i morges. Dagen startet jo ganske bra, med at jeg forsov meg til nattforelesningen klokka 0915. Hvem pokker er som er motivert for forelesninger midt på svarte natta? Så der gikk en av de forelesningene jeg faktisk synes er ok å gå på fløyten. Enda var ikke dagen egentlig startet. Posten Norge var neste stopp. For å hente pakke fra Holland uten hentelapp... Når pakken var funnet, hadde jeg selvsagt med meg feil minibankkort og husket ikke koden på det kortet som lå i lommeboka. Hvis noen har forsøk å gå fort fra posthuset i Volda til Sjukehusvegen på en diett bestående av 40 Prince og 2 liter svart kaffe om dagen i 20 år, så vet de hva mangel på oksygen opptak er for noe. Heldigvis finnes det mennesker som innehar kjøretøy av det slaget som faktisk starter innimellom, som forbarmet seg over en småsvett fotgjenger. Takk Gunnar. Etter en slitsom ettermiddag og to timer forelesning i japansk språk (suGOi), var jeg klar til å gi hovedhelvete en sjanse til å igjen bli omvandlet fra et forurensningsproblem som opptar plass på gårdsplassen, til å bli et befordringsmiddel for trengende studenter. Jeg hadde nemlig i et filantropisk øyeblikk stilt denne erstatningen for en automobil til disposisjon for Den Norske Dokumentarfilmfestivalen i Volda. Så da måtte jeg for skams skyld gi denne rusthaugen en intravenøs blodoverføring i form av et aldri så lite elektrosjokk. Startkabler. Startkabler er et nyttig verktøy, som hører inn i samlingen av kuriosa som ikke står på listen over mulige salgsobjekter. Og vips kunne man høre lyden av en motor som malte som en katt. Jeg mistenker at Chrysler har bygget inn en faktor i disse bilene slik at startvanskene øker direkte proposjonalt med behovet for å forflytte seg i tid og rom. PMS by Chrysler. Nuvel, bilen surret og gikk. Nå har det seg slik at helt siden tidenes litt ut på ettermiddagen, har paradis vært noe som omtales som noe Adam drev på med eller oppholdt seg i. (Her må legges til at mange norske barn har hoppet paradis på gater og i streder om våren, men det var før de ble bileiere). Hjertestarteren ble pakket vekk, og den optimistiske bileier satt med foten på gasspedalen for å varme opp kjerra. Etter omtrent 10 minutter, synes jeg det fikk være nok kosing og strigling, og fjernet så foten fra nevnte pedal. Hvis man har hørt lyden av stillhet (The sound of silence- Paul Simon), er dette øyblikket hvor den totale stillhet inntrådte. Etter å ha ytret noen velvalgte gloser, som sannsynligvis ikke finnes i Riksmålsordboken, forsøkte jeg å vri om tenningsnøkkelen på nytt. KLIKK. Lyden av et klikk har sjelden hørtes mer definitivt ut. Det er den ubeskrivelige lyden (og følelsen) av absolutt slutt på alt. Her finnes intet mer at hente. Så nå må festivalen klare seg uten bil, jeg må klare meg uten bil, Statoil og den norske stat må se sine inntekter redusert, men globalt sett er det en fordel. Utslippet av klimagasser i Volda og omegn er redusert på ubestemt tid. Så nå må jeg gå den tunge veien til en av disse pusherne som selger syre. Batterisyre. Jeg har tatt den tunge beslutning å gjøre et innhugg i bankkontoen for å foreta en nødvendig hjerteoperasjon på min mest unyttige eiendel. Men har treskeverket klart seg uten frem til nå, kan den få stå litt til. Nå er det mitt andre kjøretøy som skal få oppmerksomheten om noen få dager. Så kanskje jeg blir blid igjen. I morgen er det tirsdag og jeg har hevdet helt siden de dager da man benyttet tirsdager til å se finsk fjernsynsteater i svart/hvitt, har denne dagen vært den mest tragiske i hele uken. Det gjenstår å se og mandager har rykket faretruende mye nærmere.

23. april 2006

For oss som foretrekker gode konspirasjoner i stedet for fotball på en søndagskveld

De fleste som orker å holde seg våkne på onsdagskvelder og som sveiver innom TV2 en gang iblant har sannsynligvis fått med seg nyhetsmagasinet, 60 minutes. Nå skal jeg ikke starte en debatt om hvorvidt det er bare stjernejournalistikk som utføres i hvert program av ringrevene i CBS, bare påpeke at de har sine høydepunkt ispedd trivialiteter. Riktignok er ikke programmet laget for nordmenn, godt forankret i BBCs TV tradisjoner og tenkemåter, men noen ganger er 60 minutes direkte banalt. Nok om 60 minutes, forløpig, og over til gode konspirasjoner og et (dramatisert) innblikk i hvordan en av verdens største nyhetsredaksjoner tenker.

Her kommer en digresjon, så hopp til neste avsnitt hvis du ikke gidder å lese digresjoner: Som tidligere nevnt, så fortrekker jeg å benytte tiden til noe annet enn å glane på 22 mann i kortbukse som prøver å kvitte seg med en liten lærkule så fort de har fått tak i den. Min farmor spurte en gang om hva som var hensikten med det spillet? Jeg svarte at de to lagene skulle prøve å overliste det andre laget, innenfor et komplisert regelverk, og få fotballen i mål. - Hmm, var svaret og farmor fortsatte å følge med på skjermen. Etter ti minutter, snudde hun seg mot meg, pusset nesen i et lite lommetørkle, gløttet over brilleglassene og sa ganske tørt: - - Hvis det er hensikten med dette spillet, hvorfor gjør de alt mulig annet enn det de skal da? Etter det begynte jeg å tenke over om fotball egentlig var så spennende likevel? Digresjon slutt

Filmen det er snakk om er The Insider fra 1999, med Al Pacino, Russel Crowe, Christopher Plummer og Phillip Baker Hall m.fl. Regisert av av Michael Mann. Det er en av noen få filmer som har høy slitasjefaktor og som tåler å sees noen ganger med ujevne mellomrom.
Historien er kort fortalt om en produsent (Al Pacino)
i 60 minutes som lukter en god (vond?) historie. Han jobber med en sak om tobakksindustrien i USA og kommer i kontakt med en som tidligere jobbet innenfor den bransjen, men fikk sparken på grunn av illojale meninger. En såkalt whistleblower, som forteller om ufine metoder og tvilsom praksis i hos giftprodusentene. Det hele utvikler seg til en maktkamp internt i CBS og om hvilke journalistiske og økonomiske hensyn man skal ta. Dette er også en historie om at sannheten kan ha flere sider og hensyn. Det hører med til historien at den opprinnelige saken til slutt kom på 60 minutes noen år etterpå. Al Pacino er strålende som vanlig og Russel Crowe gjør en utmerket innsats som mannen som røper sannheten. For den som foretrekker å ligge på sofaen med en røyk :) og en god story i 2 timer og 33 minutter istedet for Davyen og TV2, er det bare å glede seg til en politisk betent thriller av det interessante slaget.

21. april 2006

Jeg angrer som en liten hund...

Så var det gjort. Samlingen av gjenstander som ikke tjener annen hensikt enn å gi ro i sjelen, er redusert med et uvurderlig objekt. Jeg angrer allerede før pakken er levert på posthuset. *sukk*. Etter et langt liv som Hamster
(Mange tror at hamsteren ser godt, p.g.a. de store blanke øynene. Hamsteren er en huleboer som sover om dagen og er oppe om natten. Derfor ser hamsteren mye bedre om natten enn om dagen. Hamsteren er faktisk nærsynt (wikipedia)), har jeg etter grundig sjelegransking og tom lommebok, bestemt meg for å gjøre et dyptpløyende sår i samlingen av kuriosa. Hadde jeg enda vært en kynisk spekulant (jeg er bare kynisk på andre områder), så hadde dette vært en lett avgjørelse. Nå som Yashicaen er solgt står turen klar for frimerkesamlingen. Jada, jeg har det også. En liten samling som har fulgt med på flyttelasset landet rundt i 35 år. I skrivende stund har den ligget i en trygg pappeske siden 1992, men hver gang jeg har prøvd å selge har jeg endt opp med å studere norsk posthistorie. Jeg har forsøkt å danne en forening for anonyme samlere, men ingen tok kontakt. Etter en lang natt med svettetokter og flimrende bilder som passerte revy foran samlerblikket, har jeg billedlig revet meg i håret og fattet en avgjørelse. Samlingen av norsk postkuriosa skal ut på markedet. *dobbeltsukk* Takk for at man har QXL slik at man kan bli kvitt sine laster, faren er jo at man ender opp med å kjøpe i stedet for å selge. Noe jeg smertelig har erfart. Det er jo sååå mange ting jeg bare må ha. Vel, valget er gjort og jeg sitter og forfatter en annonse hvor jeg legger de dyrebare objektene ut for salg. Det gjør vondt...

koNNICHI-WA. o-GEnki desu-KA?

Neida det er ikke skrivefeil i overskriften, det skal være slik. De små bokstavene er den lave oktaven og de store den høye, som forteller hvor tonefallet skal være når man skal uttale ordene riktig. Det burde være nokså innlysende. da kan det være greit å vite hvor trykket skal ligge i uttalen. Man kan jo levende forestille seg de problemer som kan oppstå når et ord har forskjelig mening, men skrives likt med latinske bokstaver. En av norges største eksport artikler og en av de mest avholdte drikker i dette øyriket, skrives på samme måte med latinske bokstaver, men det er en ørliten smule forskjell på LAKS og SAKE. Problemet er i første rekke å lære seg mange nye ord, når man ikke har en eneste knagg å henge dem på. Kjevene er ikke vant til de merkelige bevegelsene og det medfører en artikulasjon som kan bli til dels grøtet. Det er ingen særlig hjelp i lydene som kommer heller , de kommer i feil rekkefølge og ligner ikke på noe annet man har lært. Bortsett fra det siste ordet i overskriften, som har den samme meningen på flere norske dialekter. Det villle være å dra den litt langt å påstå at vi har noe felles språk kanskje? Du har sikkert skjønt at dette dreier seg om utenlandsk språk. Det snakkes av anslagsvis 128 millioner mennesker, som ikke synes at det høres det minste merkelig ut.
De samme menneskene er jo også kjent for sin høflighet og respektfulle fremferd. (Årene 1928-1945 må her regnes som et unntak). Så når en overmodig student hiver seg rundt for å lære seg dette språket, smiler de og virker oppriktig glade for at noen tar seg bryet.

På dette tidspunktet har sikkert den observante leser (hvis de gidder å lese så langt) skjønt at det dreier seg om den oppadgående solens land. Jeg har begynt på språkkurs i japansk. Og etter en innledende runde er jeg overbevist om at dette like vanskelig å lære seg som å tre den berømte kamelen gjennom høystakken. Man ligger litt tynt under vann når man skal lære seg å snakke i voksen alder. Grammatikken er uforståelig, setningsbyggingen fullstendig vrang og bare et fåtall ord er kjent fra før. Sake , sushi, karate, judo og sumo er jo vanlig her på berget også, mens oKane. keitai og fuku er mer i de eksotiske hjørnet, tilsynelatende. Selv om det er ting vi alle er avhengige av: Penger, mobiltelefon og klær. Så nå skjønner man at her må pugges. Så hvis jeg ikke dukker opp til overflaten av Voldas sosiale liv i de neste ukene er årsaken ganske enkelt at jeg må sitte med snyteskaftet i en bok og pugge nihongo.
saYOO-NARA. og svaret på spørsmålet i overskriften: Hai. GEnki desu, one-gai-shi- masu. :)
TAMANOHIKARI TOKUSEN 1.8LDette er en vanlig liten flaske på ca 1.8 liter. Omtrent det vanlige konsumet til middag for nordmenn på tur i Hiroshima høsten 2005. Det blir av onde tunger hevdet at undertegned var en smule animert av forfriskningene etter måltidet.

17. april 2006

Ryddesjau i kameraskuffen


Det begynte med at jeg skulle en liten tur i kjelleren for å hente en eske til et av kameraene mine som er til salgs. Det svir i et gammelt samlerhjerte å kvitte seg med noe som helst, men tre klin like kameraer er litt mye, selv for meg. Selvsagt er det kjekt å ha tilgang på reservedeler, men alle virker upåklagelig og ser ikke ut til å reise til de evige kameramarker med det første. De overlever sikkert meg. Etter å beveget legemet ned i kjelleren, oppdaget jeg til min forferdelse at der var det masse jeg hadde savnet lenge. Jeg gjorde innhugg i noen pappesker og hadde en hyggelig time i kjellerboden. Man samler på seg mye rart i løpet av noen år. Det finnes liksom ingen grenser for grevlingvirksomheten som har blitt bedrevet opp gjennom flere tiår. Hvis noen har bruk for et syltetøyglass med OL-pins, eller en haug med datadisketter som under tvil lar seg kjøre under Windows 3.1 er de hjertelig velkommen til å ringe. En Commodore Amiga i sin beste alder, født i 1987 og bodde på Svalbard frem til 1990. En ekte Polardegos. Fretex har nå fått elleve STORE bæreposer med klær, som enten var for STORE :), eller en smule umoderne. Vinkelslipere er jo et hendig verktøy, men fire stykker er kanskje å ta litt hardt i? Pappesker er hendig, og tomme pappesker er uvurderlige. Likeså kjeledresser fra ymse firmaer og et lass med T-skjorter som skulle bli til filler på verkstedet. Bilblader er også viktig og banebrytende litteratur. Amcar Magazine i vakre rødbrune plastpermer, årgang 1984-1989 samt en pappeske med løse blader (sukk), og da tør jeg ikke å tenke på alle de andre bladene. Vinglass type jævlig billige, ca 5 rødvin og 4,5 hvitvin ligger også i kjellerboden og venter på en tørst sjel. Får vel prøve å prakke dem på Misjonssambandet, sammen med kaffeservice made in GDR eller DDR om man vil. Blomstrete og vanskelig monterte hanker. 4 soveposer, 2 telt og et LASS med fiskestenger komplementerer den ENE kjellerboden, dvs, cirka 4 KUBIKKMETER med interessante samleobjekter. Jeg tror bod nummer to får vente til en annen påske...


Vel det dette egentlig skulle handle om var at jeg har et Yashica kamera til salgs. Det er så lett å la seg avspore til noen digresjoner. Jeg trenger en hodelykt før jeg skal inn i den andre boden for å finne HODELYKTEN jeg vet jeg har et sted. Ehh... Yashica, ja det var det ja, jo altså hvis noen har lyst til å drive med litt ordentlig fotografering så har jeg et til overs. Svære negativer, 12 bilder på en film, helt manuelt krever god lyssans eller egen lysmåler osv osv. Se link borte på siden. Den store fordelen er at folk smiler uhemmet når du vil ta bilde av dem med et slikt kamera. Motivene kommer løpende av seg selv. Jada gutter... Som sagt har jeg flere av dem og denne skjønnheten her er til salgs. Pris blir vi sikkert enige om.

This was supposed to be a short posting about a camera for sale, but ended up with a long story about all the "valuables" and "collectibles" one can find on an expedition into one owns basement. I found a lot, things that I did not knew that I owned :) Like empty cardboardboxes, sleepingbags from the 80`s, old magazines, a Commodore Amiga and a lot of other useful items. This lot is reciding in one out of four crammed booths in the basement. I don`t have the nerve to open the other three... Well anyway I have a Yashica D for sale, I own three of them... and that was what this posting should be about. So too cut the crap, if yiu are interested send me an email :) Cheers.


Riktig verktøy må til.


Bare den aller h... våren kunne forte seg litt, så det går an å gå utendørs uten å få frostskader. I dag har det sluddet og snødd i Volda og det omtrent 1-EN varm grad ute. Dette ble tatt i fjor borti Ørsta. Kameraet som dette egentlig er bilde av, er et Mamiya M645, helt manuellt og som bruker FILM. På dette kameraet blir negativene 6x4.5 centimeter. Og bildene blir utrolig skarpe. Har noen lyst til å prøve, får de bare si i fra.

It`s springtime, at least we are closing in here in Norway. Grab your photographic tools and get out there :) My Mamiya M645 waiting for me to put away the D70 and start with some real photowork. The building in the background is part of several old grainmills, located near Ørsta in Norway. A kind of outdoor museum close to the road. It`s free!
Mamiya 645a, originally uploaded by Meg.

House of flying daggers. Episke eventyr går ikke av moten

Ute regner og blåser det og det er pokker ikke mye som minner om vår. "Jeg velger meg april..." Jeg kan ikke si meg helt enig med Bjørnsterne B. i det utsagnet akkurat for øyeblikket. TV tilbudet frister heller ikke, så da er det godt man kan grave ned i skuffen under salongbordet og finne seg et storslagent eventyr på DVD. Hente seg et glass rødvin og slenge seg makelig tilbake i godstolen og bli med på eventyr i det mystiske Kina. House of flying daggers er en billedskjønn film. Den er et klassisk drama, den evige kjærlighetshistorien og litt god gammeldags Kung Fu Fighting i en og samme fortelling. Jeg skal ikke røpe handlingen, men en og en halv time med farger og enormt dyktig kameraføring, gjør at vinteren godt kan vare til i morgen. Jeg har fått en dose sommer allerede. Så nå kan jeg legge meg og drømme meg bort herfra... Jada jada, jeg har filmen liggende her hjemme hvis noen vil låne.


alle bilder i denne posten er hentet fra http://sonyclassics.com/houseofflyingdaggers/poster.html

Tillegg klokka 0239: Jeg kom meg aldri seng, ble sittende å snakke med Cook Islands på msn. JEG VIL TILBAKE NÅ! Der har de 35 grader og en deilig høst... sukk og stønn. Det har blitt sent, så nå tar jeg med meg iBooken og en dose videovold og hopper i seng. Vel ikke helt bokstavelig, jeg beveger meg sjelden hoppende omkring i kåken. Jeg foretrekker en mer moderat form for bevegelse. Thorslund melder drittvær i morgen også, så da kan jeg sikkert sove lenge.

I`m sorry, but it`s to late for writing about the movie in English. The rest of the post is about weather and the waiting for the springtime to come.






16. april 2006

Om bomber og bilder

The Dome_1
The Dome_1,
originally uploaded by
OivindR_photos.
Opprydding må til, selv på iBooken innimellom. Og da hender at man finner mapper med bilder som man trodde var rotet bort eller slettet. Nå fant jeg heldigvis igjen bildene mine fra Hiroshima. Dette er det som sto igjen klokken 0816 6. august 1945. 70 000 mennesker ble tilintetgjort i løpet av sekunder. Ytterligere 70 000 døde som følge av skader de pådro seg i historiens mest idiotiske eksperiment. Idiotien ble bare overgått tre dager senere i Nagasaki. Man gjentok et folkemord, bare med en annen TYPE bombe. Testingen skulle jo vise hvilket masseødleggelses våpen som var mest effektivt. Nå vil vel mange hevde at Japan på ingen måte var uskyldig i krigens redsler og noen vil si at de fikk straff som fortjent. Det forsvarer ikke den handlingen USA utførte denne morgenen i 1945. Se lenker i den engelske teksten.

This is what was left after the bombing of Hiroshima August 6th 1945 at 8.15AM. This terrible expression of human stupidity, was only matched by a new genocide three days later in Nagasaki. Japan was not innocent in the terror inflicted upon humanity during the Pacific warth, but nothing can defend genocide anyway. I believe this was an experiment to test new weapons. For further explanation about the differences of the bombs and the outcome you can read here or here. You can also Google with the words Hiroshima and Bomb, that should give you about 5 million hits.

15. april 2006

Huff dette tar tid


Nå har jeg brukt nok en regntung dag til å fikle med bilder og prøve ut vissvass på bloggen. Det meste er selvsagt slettet igjen fordi det ikke virket. Hmm.. kan visst ikke lære en gammel tøv å skrive html sånn uten videre. Har prøvd det meste av gode tips på nett, men det synker ikke inn. Jeg tror klipp og lim metoden får gjøre nytten heretter.

Har da fått lastet opp noen flere bilder i albumet mitt/my album, så jeg har snart brukt opp gratis kvoten for denne måneden. Kanskje jeg skulle koste på meg $24.95 og slippe å tenke på det problemet mer.

Jeg blir tørst av all denne skrivingen, så nå skal jeg teste om reklamebyrået snakker sant. Vel, bildet er mitt, men teksten har jeg stjålet uhemmet fra Carlsberg og det innrømmer jeg uten blygsel. Boksen på bildet er kjøpt for eget studielån for å lage reklamefoto, som var oppgave på Foto i media på Høgskulen i Volda våren 2005. Det var reklamen eller mangel på sådan for vår eminente fotograf, lærer og kritiker Gaute Hareide. Det ble mange lenker i denne teksten. Jeg skal skjerpe meg. Velkommen tilbake når du har klikket deg ferdig.

This is just some babbeling about posting of photos to the web, and my troubles with html code. It is also some links to Volda University College, where I spend my time as a student. The Foto i media (2) takes you to the course given to mediastudents (and some others) every semester. The course is in English (if necessary) to the benefit of non Norwegian speaking students. Well the Carlsberg link goes to... YES you are right om the spot with your guess. This ended up with a lot of links in this text, so please come back when done clicking your way to other pages :)

Fototest

Tingretten-Volda
Tingretten-Volda,
originally uploaded by
Øivind.
Jeg har egentlig ingen god grunn til å laste opp dette bildet. Jeg driver egentlig og oppdaterer fotoalbumet mitt på nett. Det ligger en link borte på venstre side av denne bloggen, hvis noen er nysgjerrige. Bildet er tatt med et gammelt TLR kamera, en Yashica D. Hvis du lurer på hva det er så kan du lese her

There is no reason for posting this. More or less I am just testing out FLICKR, and posting pictures to my own album. But things are quite slow in the middle of the night. The picture is taken with my Yashica D. If you wonder what kind of camera that is, just follow Yashica

Aoraki (Mount Cook) NZ.

Aoraki-1.jpg
Aoraki-1.jpg,
originally uploaded by
Øivind.
Bildet tatt i Mount Cook National Park, South Island, NZ. 22. november-05. En fin vårkveld. Kom sent på ettermiddagen for å gå i fjellet. Mens jeg spiste kveldsmat på en cafè, lettet været og Aoraki 3754m (Mount Cook) lå i solskinnet. Rasket med meg sovepose, mat og fotoapparat og kjørte inn til brefoten i nabodalen. Der var det selvsagt blitt mørkt før jeg kom frem, så det var bare å krølle seg sammen i bilen og pleie forkjølelse med en liten cognac. Dagen etter var det overskyet igjen, men det ble bretur likevel. Dagen etter var det grått og overskyet selvfølgelig, så det ble ingen fine bilder.

21. mars 2006

Hvis du lurer på navnet på denne bloggen

Hvis du av en eller annen grunn er nysgjerrig på navnet på denne bloggen kan du jo lese her: THOTH, behøver jeg å si mer...

If you are curious about the name of this blog, check the link in the Norwegian text above. Do I need to say more...

20. mars 2006

Er dette lurt å gi seg ut på?

Jeg har en oppfatning om at blogging er i første rekke et spørsmål om disiplin og vilje til å eksponere seg selv. Disse to momentene har manglet i min oppfatning av fornuftige sysler og ønske om bruk av tid, frem til nå. Disiplin til å henge lutrygget over tastaturet og slenge ut kommenterer og bemerkninger som i beste fall har moderat interesse for andre. Eksponeringsvilje som går langt utover det som er sunt når man sikter mot et yrke hvor slik eksponering i beste fall bare irriterer andre en smule.

Vi er halvveis i den første praksisperioden som bladfyker i Næravisa ved Høgskulen i Volda, og det begynner å demre, i min svakt merkbare presenilitet, at en blog er et kjekt verktøy for å skrive alle de ytringene som burde ha stått på trykk. Selv om sikkert mange helst vil slippe å lese mer eller mindre velfunderte betraktninger om det meste som JEG synes er viktig. I skrivende stund er jeg ikke i humør til å lage lange lister over viktige ting :) det kommer etterhvert, bare vent.