29. mai 2006

Det gikk bra denne gangen også

Så var valget på Fiji over og godkjent. Mine indiske venninner puster lettet ut. Det ble ikke behov for å låse seg inne i år. Labour party nådde ikke helt opp og rapportene sier at valget ser ut til å ha gått nogenlunde riktig for seg. Stillheten har senket seg i ferieparadiset og livet kan gå sin skjeve gang. Så da er det atter en gang trygt for norske turister å reise til dette landet med store motsetninger skjult under turistoverflaten.

her er utdrag av e-posten jeg fikk for noen dager siden, aner jeg en smule ironi i det miss R. skriver ?
"...as for da election yaa it was okay no big troubles only 1 ministers! house was burn down da rest was all calm and peacefull but you never know these politician and their mood swings isnt it ?I hope none of ur family is politican and i hav insulted you but you know wat i mean..."

Hennes kusine miss P, skriver i en annen mail:
"...So how is things going on over there? well the election process is finaly over, here is very much calm down and things r going on smoothly for once isn't that nice .... "

Resultatet ? Å ja, hvis det interesserer, legg merke til at "bare" 8,9 % av stemmene ble forkastet p.g.a feil eller fusk..., men at valgdeltagelsen i det minste forteller at stemmeretten er viktig og ikke noe man skal ta for gitt. Her i landet sliter vi jo med at bare 7 av 10 gidder å bevege seg ut på en mandag annenhver september for å gjøre sin rett (plikt).

Election results

Soqosoqo Duavata Ni Lewenivanua 36
Independents 2
Fiji Labour Party 31
United People's Party 2
Declared 71

Statistics

Voter Turnout: 87.7 %
Invalid Ballots: 8.9 %
New MPs: 31

28. mai 2006

Dagens sitat. Todays quote.

"Sexy??? He looks like a giraffe in drag" Kevin Kline in "Olme beist" - "Fierce Creatures"

Filmen er full av gode sitater :) det er sjelden jeg ler høyt når jeg sitter alene og sløver foran TV´n , men John Cleese, Michael Palin og resten av slenget fremkaller noen uartikulerte lyder innimellom. Det er veldig lytt mellom leilighetene her, så naboene får ha meg unnskyldt.

This movie is packed with "good quotas" :) I normally won`t burst out laughing when watching a movie on TV by myself. But John Cleese, and the rest makes me articulate strange sounds from time to time. In the house where I live, it`s not very soundproof between the flats, so the neighbours must accept my apologies if I kept them awake.

27. mai 2006

Det måtte vel komme... Unavoidable...

I have just made an update to the PAW project... and I am not happy about it. After giving (in Norwegian) a sarcastic and indignated comment about a community in the south east of Norway, who demanded the leader for the constitution day comitee to wear a Norwegian folk-costume on the celebration day, despite she is originated in another country and wanted to wear her Sari as a token of gratitude and respect to the cconstitution day, I have posted PAW from the parade which is a tradition in the celebration. I am sorry... but I have given in for my national sentimentality :) Shown in the picture is a detail of the broderies on the skirt of the traditional female costume from Sunnmøre. Every district or county have their own pattern and colors, founded in tradition and ancient clothing from each area. If you want more information try a google on "Bunad", "Folkedrakter i Norge" or "Husfliden". I am NOT going to link there for you. I am not all interested nor in the handicraft of making them or wearing them... They don`t really suit me :) So this posting was just ment as an justifying of my actions on the PAW blog.

24. mai 2006

Puh.. hvil deg borger det er (litt) fortjent

Ja, da sitter man her da, med en litt tom følelse i hodet. Årets siste eksamen er unnagjort, med et heller slapt resultat... pensum er noe dritt når man prioriterer andre ting som viktig, enn det sensorene foretrekker å henge seg opp i, men pytt, nye semestre ny sjanser. To år, fire semester og et lass med mer eller mindre nyttig lærdom, så nå tror jeg snart at jeg vet hva jeg vil bli når jeg blir stor. Tid er et merkelig fenomen, for to år siden synes jeg at jeg hadde en evighet til avslutningen av studiene, og nå er det meste av de teoretiske bitene unnagjort. Da kan man lure på hvem som hadde rett, han som sa "tid kommer" eller den som hevder "tid går"? Det hele blir vel et spørsmål om holdning. Akkurat på linje med halvtomme og halvfulle glass... Selvsagt hviler ikke store tenkere :) lenge på de visne laurbærene og neste haug med pensumbøker er allerede funnet frem. Nå er det ikke tvang eller obligatoriske fag som står for tur, men derimot japansk språk og kultur. Kulturen og historien sklir inn med nogenlunde kontroll, språket på sin side byr på noen bittesmå utfordringer. Til en forandring finnes det ingen knagger eller tidligere erfaringer å henge noe som helst på. Så kanskje et aldri så lite pedagogisk språkkurs i form av CD rom og interaktiv...(fy for et ord, hva pokker er aktivt med å trykke på noen taster når maskinen ber deg om det)... video, hvor en søt og blid japansk dame prøver å få en stakkar til å oppføre seg som folk på japansk. Så hvis undertegnede observeres blant sunnmørske fjell med hvite podplugger i ørene og mumlende på et merkelig vis, har jeg ikke blitt gal, i allefall ikke pr.definisjon. Det er ikke noe behov for å ringe til hyggelige menn i hvite frakker tror jeg. Sannsynligvis går jeg da og pugger japanske i-adjektiv eller forsøker å memorere ord som ingen forstår (bortsett fra 130 millioner japanere).



Man skulle tro at i en alder av 40+, hadde man lært en liten smule om asiatiske finurligheter, men det jeg kan dreier seg stort sett om tenningsrekkefølgen på en Toyota motor og kamtidene på en Honda VF1000. Forøvrig en motorsykkel med verdens dårligste motor. Tro meg jeg har eid to... Honda som har laget så mange klassiske sykler, presterte dette makkverket i de pastellfargede 80-åra, og jeg gremmes enda.


Billetten er bestilt og når fellesferien når sitt ultimate høydepunkt i juli, setter 15 glade mennesker kursen for Tokyo. Jeg tror "Lost in Translation" kommer til å stå på menyen flere ganger i sommer. Sammen med "Memoirs of a Geisha" - jeg har en utekstet versjon... en smule optimistisk kanskje. Programmet for turen ser ut til å nærme seg en endelig form, og atombombene 6. og 9. august 1945 blir viktige. Vi skal besøke både Hiroshima og Nagasaki på de respektive datoene. Kyoto- geishaenes hjemby, Nara- med sin gamle kultur og smeltedigelen Tokyo står også på programmet. Samt en del andre reisemål, Osaka, Kobe, Yokohama og noen jeg ikke husker navnet på. Jeg ser frem til et gjensyn med de tre S-ene sushi, sashami og SAKE, selv om sistnevnte nasjonaldrikk bør inntas i kontrollerte former.

17. mai 2006

Darwin P !!! Hvor er du? Sandefjord kaller...

For de som har lest den til tider (tidligere tider?) eminente trykksaken Dagbladet gjennom noen år, vil navnet Fredrik Stabel gjerne forbindes med gode minner om verdens trivialiteter. Den godeste Stabel var tegneren/forfatteren bak Norsk Dusteforbund hvor Darwin P Erlandsen var president i hine hårde dager. Fra et utkikkspunkt i Drøbak dukket det stadig opp påminnelser om at verden var litt skrudd. Darwin P behandlet alle søknader med omhu og meldte deretter i Dagbladet om nylig opptatte medlemmer.

I går på 16. mai kom det en MEGET STERK søknad fra 17. mai komiteen i Sandefjord.

Av alle merkverdigheter og byråkratiske nasjonalistiske finurligheter, tar vel Sandefjord 17. mai kaka i år. Dagsrevyen kunne tidligere i kveld melde at det var bunadsplikt!!! for lederen av 17. mai komiteen i byen. Den selvsamme komitè lederen er forøvrig en dame med sine røtter i et annet land enn Norge, og ønsket følgelig å stille i sine fineste klær fra sin kultur for å markere og hedre den norske nasjonaldagen. Dette falt byens innbyggere og politikere tungt for brystet, og de avviste denne tanken uten noen som helst form for et videre perspektiv på hvorfor vi feirer nasjonaldag i FREDELIGE, IKKE MILITÆRE former her i landet. SIDESPORADVARSEL:Her må bemerkes at komitèlederen er valgt inn i kommunestyret for Ap og således er "norsk nok" for de fleste av oss, men altså ikke for trangsynte politikere som står mer høyrevendt på gruppebilder). Hvis de som leser dette lurer på hva jeg mener med et videre perspektiv, kan de for eksempel tenke i litt utvidede former på solidaritet, frihet og rett til å ytre hva man ønsker. Vår nasjonaldag er feiringen av nettopp disse rettighetene, som fremsynte herrer formet for snart 200 år siden.
TILBAKE PÅ SPORET:Dette opptrinnet vitner om et gangsyn som ikke rekker frem yil den berømte nesetippen en gang, og som er med på å forsterke fordommer, nasjonalisme (i ordets negative betydning) og forakt for andre kulturer. -Vi feirer den norske grunnloven og da passer det seg ikke med nasjonalbekledning fra andre land, var et av oppgulpene som ble ytret under programinnslaget. - Her skal det være bunad. tenkte komiteen og leide likesågodt et slikt plagg til lederen av komiteen, slik at talen om vær og vind kunne holdes i sømmelige former. Dagsrevyen viste selvsagt bilder av vår nyoppdressede komitèleder i et nasjonalkorrekt plagg. Noe hun forøvrig kledde aldeles fortreffelig, selv om hun ikke er blond og BLÅøyd. Det er med en smule bekymring man registrerer at nasjonal stolthet måles i klesplagg og ikke i verdier. Og det er med beundring jeg registrerer at mennesker med annen kulturell ballast tar utfordringen med å lede det mest urnorske av alle ting (nest etter Ormen Lange, slaget på Stiklestad og KRIGEN, rettere sagt okkupasjonen fra 40 til 45), nemlig den hellige norske 17. mai komitè. En må således få lov å mene at denne damen fra en østlig kultur (og en av de tidlige sivilisasjoner, fra lenge før vi her i landet kunne lese og skrive), har utvist større kløkt enn byen fortjener når hun lar Dagsrevyen filme hennes "underkastelse" for norske særegenheter. De "seirende" i denne viktige prinsippsaken, klarer vel ikke å fatte rekkevidden av de signalene de gir til de titusener av mennesker med annen bakgrunn som bor her i landet. Slike signaler gjør alle festtaler om solidaritet og likhet til floskler. Videre må man påpeke at slike holdninger er med på å forsterke fremmedfrykt og øke kulturell navlebeskuelse.
Undertegnede vil ønske vår venninne fra Sandefjord og alle andre til lykke med nasjonaldagen, la feiringen bære preg av det som teller, retten til et fritt demokratisk land hvor ytringer ikke sensureres, selv når disse ytringene fremsettes i form av en indisk Sari.

Til resten av komiteen i Sandefjord tillater man seg herved å si som herr Darwin P Erlandsen i Dusteforbundet: SØKNADEN TILTREDES.
Ha en fortreffelig dag i Rødt, Hvitt og Blått enten det er i bunad, sari, kilt eller kofte.

10. mai 2006

Demokrati eller...

Det ser foreløpig rolig ut i Stillehavs paradiset. Men alt er ikke bra likevel. Fiji times forteller at politiet nå leter etter bortkomne stemmesedler. Det er rot med trykkeriets tall... Muligheten for at et antall sedler er på avveie er ganske stor. Det er satt frem mistanker om at det er laget noen "ekstra" sedler for sikkerhets skyld... Det er labour som har fremsatt klagen, og som min venninne nevnte så er det stor mulighet for at en labour seier ikke blir akseptert uten videre. Det ser også ut til at man prøver å få flest mulig til å stemme ved å justere på muligheter og tidspunkt. Dette blir bare spekulasjon, men det tyder på at den sittende regjeringen langt fra er trygge på en seier. Konkurrenten til Times, The Fiji Sun kommenterer også på lederplass at observatørene ikke er fornøyd med situasjonen, og at det fryktes valgkaos. Hva man nå mener med det...

Miss R.. har ikke gitt lyd fra seg på noen dager, men hun har fri på tirsdager så jeg regner med at hun sender en melding når hun har stemt, hvis hun får lov... I et land hvor jenter er bak på rangstigen, havner indiske jenter ennå litt lengre bak i køen. Det må være slitsomt å være (i beste fall) annenrangs borger i ditt eget land, med færre rettigheter enn dine egne landsmenn. Indiske jenter står langt nede på stigen og har dårligere lønn og vanskligere for å få jobb, når det finnes jobber, enn sine Fijianske medsøstre.

7. mai 2006

Hva turistene ikke vet har de ikke vondt av...

South Sea Island, Fiji in December 2005

Når vi sier Fiji, glir tankene over i bilder av hvite strender, smilende mennesker, fargerike klær og avslapning i romantiske sydhavs omgivelser. Brosjyrene viser solbrune leende mennesker og azurblått hav. Det er så man kan kjenne den hvite sanden mellom tærne, en sval havbris og en kjølig drink i skyggen av vaiende kokospalmer.
Dette er desverre bare en side av sannheten. Fijis turbulente historie, rasemotsetninger, kriminalitet og fattigdom hører vi her i nord svært sjelden noe om. Fiji er en øygruppe som ofte blir besøkt av norske studenter som befinner seg i Australia, og mange legger hjemreisen om Fiji ved semesterslutt. Øygruppen er også på stopplisten til veldig mange "jorda-rundt-turister".
Nå er det valg på Fiji og alt er ikke bare demokratisk fryd og gammen.
It´s elections in Fiji, and it may come to tension.

Her følger to utdrag fra e-post fra en venn av meg på Fiji. Miss R... sier at det går sikkert bra, men med den nyere Fijianske historien i minne, høres det ikke bra ut. Jeg håper Miss R... tar feil... Dette er originalteksten med skrivefeil og alt. Jeg har bare kuttet bort før og etter, det private pratet i e-posten.
Here you can read what a friend of mine inn Fiji wrote me this weekend. Everything will probably be ok, but with modern Fijian political history in mind... I just hope Miss R.. is wrong... This is the actual text, with minor spelling errors and everything,. I have only cut out in front and after, what was more personal stuff.

"...the election is going on in fiji right now and every body is scared dat if da labour party winns again dis year there is going to be a even bigger coup then last time..." Recived May 6th. 2006

"...as for this coup u have every right to be wooried .look up da history book every time there has been a coup in fiji(2 times already)so many lst their jobs so many lost their life their is nothing peace ful about this coup.hinduz burn church fijians burn temples muslims burn houses .yes da civilians do get involved i mean they are nort suppose to its suppose to be just a millitary coup but wen there were people opening shooting in da main street of suva plenty civilians got hut along with so many dead amy officers wat good did it do.were still trying to recover from dat attack now rumours are for another coup.FIJI IS HOPELESS I CANT FIND A BETTER WORD TO DESCRIBE IT.anyways hope you have a nice day off. sorry if i spoiled ur mood with coup story ,its probably just rumourrs but u never no..." Recived May 7th 2006

6. mai 2006

PAW project is updated

An addition to week 17/06 and I am trying to choose one for week 18/06... *sic*

I have made some new decissions about my PAW (picture-a-week). That`s the advantage of being the chairman of my own project. Nobody can object to the rules. Sometimes I will probably post more then one picture a week, but only as long as they are connected. (i.e from the same event or the same scenes with a different angle). Still the main thought is to keep the volume down, and try to choose wisely. It ain`t easy when you are a shutterbug and want to dump everything on the web. Thats why some of the pictures will show up at Flickr, tagged as PAW. If someone is offended by the pictures or the postings in the PAW-project, please give a comment.

4. mai 2006

Av alle idiotiske hendelser...

Hvis noen har en billig rullator, vennligst si i fra. Jeg klarte å tråkke over noe så helt for j... på flat mark, så nå sitter jeg og gremmes over slarkete leddbånd og gamle idrettsskader. Nei, jeg har ikke bedrevet fysisk fostring for moro skyld de siste 20 årene, så skadene er faktisk veeeldig gamle. Heretter blir det ikke gått en mm på steder uten asfalt eller betong.

3. mai 2006

Det nyeste...verktøyet er på plass

PAW er nærmere kick off. I dag kom dette lille smykket fra USA, takk til Judith i New York for å ha sendt med priority air mail. Kameraet er bedre enn forventet, med en lynskarp Yashinon 45mm f/1.7 og ser ut som det har bodd i en skuff det meste av sitt liv. Jeg har allerede knipset nesten en rull med svart/hvitt film som skal til Foto Lystad i morgen for fremkalling og skanning for nett. Jippi. Jada, jeg vet det er barnslig å utvise slik glede over noe "gammalt ræl", men samlerhjertet har det litt bedre etter at en av de dyrebare Yashica TLR kameraene forsvant til ny eier. To andre Electroer er på vei i posten, så nå har jeg brukt den svimlende sum av 600 kroner på tre slike gamle slitere. Ja og har man kamera er det jo fint å instruksjonsbok. Jeg, i motsetning til nordmenn flest, tror faktisk at manualer og instruksjonsbøker er laget for og brukes, ikke bare til papirinnsamling. Det hender at det står ting i dem som faktisk er til nytte for eieren. Når kameraet er fra 1973, er det ikke bare å fly på en butikk og klage, eller sende på verksted. 40 kroner, og Russell i England fikk denne over Nordsjøen på 36 timer. Jeg liker folk med sans for å hjelpe samlere som bare MÅ ha ting NÅ ! Blodtrykket sank når konvolutten lå i postkassen. En annen som har inspirert til noen holdninger som bare må prøves, er Ingrid Espelid Hovig i Trond Kirkvaags skikkelse; Me har juksa litt... Så derfor kommer PAW prosjektet til å få en flying start med hele to bilder denne første uken, selv om det ene ble tatt på lørdag under Dokfilm i Volda, og strengt talt er fra forrige uke. Men litt romslighet må utvises for å komme i gang. Dessuten har jeg fått en mail fra en annen PAWer som sier at bordet fanger, slik at bildet ikke kan fjernes igjen etter posting, hvis man da ikke har begått et overtramp mot noen. Hmm.. her må man altså tenke (huff) før man poster noe. Det er jo en utfordring i seg selv.

Hva som er brukt som bakgrunn? En sarong fra Cook Island, nærmere bestemt Rarotonga. Et vanlig plagg blant damene der, men også gutta bruker sånne ved noen anledninger. NEI jeg har absolutt ikke noe bilde av meg selv nyttårsaften på "Whatever bar" i Raro :)

2. mai 2006

Picture-a-week project

(For English version follow the THOTHSPOT VII link on the left of the screen)
Etter grundig selvgransking... og inspirert av andre som tar bilder som i beste fall har en interesse for en selv, har jeg bestemt meg for å starte mitt eget (picture-a-week) PAW prosjekt. Nå kan betegnelsen prosjekt høres både pompøs og selvhøytidelig ut, det er i så fall stikk i mot hensikten ved slike innfall. PAW er en unnskyldning for å ta bilder man ellers ikke ville ha tatt, et påskudd til å ta frem gammelt fotoutstyr fra skuffer og skap, og komme seg ut og bruke utstyret. Hensikten bortsett fra dette er selvfølgelig å kanskje ta rare bilder, bilder som betyr noe personlig eller rett og slett dokumentere. Det er lov å eksprimentere med sjangere, vinkler, lys og annet som ikke er teknisk korrekt. Kanskje også politisk ukorrekt, bare fantasien setter grenser. Målet er utfordringen og opplevelsen, bonusen er bedre bilder eller andre bilder. Prosjektet kommer til å pågå så lenge inspirasjonen varer, men skal det ha noen hensikt er kanskje et år frem i tid et greit delmål. Kameraene jeg skal bruke er i hovedsak utdatert utstyr som leverer gode bilder hvergang. Film er et nøkkelord. Slik at mitt Nikon EM, kjøpt nytt i 1980 og har samme batteri ennå! kommer til å bli brukt. En Yashica MAT med 120 film og store, skarpe 6x6 cm negativer kommer også til å stå klart. I tillegg har jeg to Yashica Electro 35 og 35GSN som skal ut å ta bilder. Nikon digital og en Mamiya M645 skal også få sjansen., men det er verktøy for andre formål og situasjoner. Første posting blir i løpet av uke 18/2006 og siste? hvem vet. Noe av tanken bak et slikt prosjekt er at bildene som legges ut til allmenn beskuelse er ferskvare (kjøleskap), slik at de postes den uken de er tatt. Kommentarer på bildene og prosjektet er hjertelig velkommen for den som måtte ønske det.