Det er noe eget med gamle biler, noe udefinerbart som gjør at de fleste blir i godt humør når slike doninger kommer duvende bortover en støvete landevei... Jeg må bare gjøre oppmerksom på at det ikke er min bil, og så vidt jeg vet skal den ikke restaureres bare brukes. Det er tross alt det de fleste biler er bygget for. 47 år er ingen alder for en Caddilac.

Jeg sparket ikke i dekkene på denne når jeg så den. Visstnok er det skrevet en hovedfagsoppgave eller kanskje til og med en doktoravhandling om det sosiologiske fenomenet "Tyre kicking" eller "Dekksparking". (Husker jeg ikke feil er den omtrent 5? år gammel og skrevet i Trondheim, du får google litt, jeg orker ikke akkurat nå). Dette merkelige fenomenet som gjør at når mannfolk skal prate om en bil og se nærmere på den, bare MÅÅÅ man sparke i dekkene. Det er liksom den ultimate kvalitetes testen på at vidunderet til xxx antall oppsparte og belånete midler er vel anvendt. Bare vent til neste gang noen kommer med en ny bil så begynner det automatisk å rykke i foten og en sylpiss boot størrelse liten kajakk sikter seg skråsikkert inn mot den svarte gummien. Jo dyrere og bredere dekkene er, jo større er lysten til å pirke borti med skosnuten. Hjelpe og trøste.