For oss som foretrekker gode konspirasjoner i stedet for fotball på en søndagskveld

De fleste som orker å holde seg våkne på onsdagskvelder og som sveiver innom TV2 en gang iblant har sannsynligvis fått med seg nyhetsmagasinet, 60 minutes. Nå skal jeg ikke starte en debatt om hvorvidt det er bare stjernejournalistikk som utføres i hvert program av ringrevene i CBS, bare påpeke at de har sine høydepunkt ispedd trivialiteter. Riktignok er ikke programmet laget for nordmenn, godt forankret i BBCs TV tradisjoner og tenkemåter, men noen ganger er 60 minutes direkte banalt. Nok om 60 minutes, forløpig, og over til gode konspirasjoner og et (dramatisert) innblikk i hvordan en av verdens største nyhetsredaksjoner tenker.

Her kommer en digresjon, så hopp til neste avsnitt hvis du ikke gidder å lese digresjoner: Som tidligere nevnt, så fortrekker jeg å benytte tiden til noe annet enn å glane på 22 mann i kortbukse som prøver å kvitte seg med en liten lærkule så fort de har fått tak i den. Min farmor spurte en gang om hva som var hensikten med det spillet? Jeg svarte at de to lagene skulle prøve å overliste det andre laget, innenfor et komplisert regelverk, og få fotballen i mål. - Hmm, var svaret og farmor fortsatte å følge med på skjermen. Etter ti minutter, snudde hun seg mot meg, pusset nesen i et lite lommetørkle, gløttet over brilleglassene og sa ganske tørt: - - Hvis det er hensikten med dette spillet, hvorfor gjør de alt mulig annet enn det de skal da? Etter det begynte jeg å tenke over om fotball egentlig var så spennende likevel? Digresjon slutt

Filmen det er snakk om er The Insider fra 1999, med Al Pacino, Russel Crowe, Christopher Plummer og Phillip Baker Hall m.fl. Regisert av av Michael Mann. Det er en av noen få filmer som har høy slitasjefaktor og som tåler å sees noen ganger med ujevne mellomrom.
Historien er kort fortalt om en produsent (Al Pacino)

i 60 minutes som lukter en god (vond?) historie. Han jobber med en sak om tobakksindustrien i USA og kommer i kontakt med en som tidligere jobbet innenfor den bransjen, men fikk sparken på grunn av illojale meninger. En såkalt whistleblower, som forteller om ufine metoder og tvilsom praksis i hos giftprodusentene. Det hele utvikler seg til en maktkamp internt i CBS og om hvilke journalistiske og økonomiske hensyn man skal ta. Dette er også en historie om at sannheten kan ha flere sider og hensyn. Det hører med til historien at den opprinnelige saken til slutt kom på 60 minutes noen år etterpå. Al Pacino er strålende som vanlig og Russel Crowe gjør en utmerket innsats som mannen som røper sannheten. For den som foretrekker å ligge på sofaen med en røyk :) og en god story i 2 timer og 33 minutter istedet for Davyen og TV2, er det bare å glede seg til en politisk betent thriller av det interessante slaget.