Neida det er ikke skrivefeil i overskriften, det skal være slik. De små bokstavene er den lave oktaven og de store den høye, som forteller hvor tonefallet skal være når man skal uttale ordene riktig. Det burde være nokså innlysende. da kan det være greit å vite hvor trykket skal ligge i uttalen. Man kan jo levende forestille seg de problemer som kan oppstå når et ord har forskjelig mening, men skrives likt med latinske bokstaver. En av norges største eksport artikler og en av de mest avholdte drikker i dette øyriket, skrives på samme måte med latinske bokstaver, men det er en ørliten smule forskjell på LAKS og SAKE. Problemet er i første rekke å lære seg mange nye ord, når man ikke har en eneste knagg å henge dem på. Kjevene er ikke vant til de merkelige bevegelsene og det medfører en artikulasjon som kan bli til dels grøtet. Det er ingen særlig hjelp i lydene som kommer heller , de kommer i feil rekkefølge og ligner ikke på noe annet man har lært. Bortsett fra det siste ordet i overskriften, som har den samme meningen på flere norske dialekter. Det villle være å dra den litt langt å påstå at vi har noe felles språk kanskje? Du har sikkert skjønt at dette dreier seg om utenlandsk språk. Det snakkes av anslagsvis 128 millioner mennesker, som ikke synes at det høres det minste merkelig ut.
De samme menneskene er jo også kjent for sin høflighet og respektfulle fremferd. (Årene 1928-1945 må her regnes som et unntak). Så når en overmodig student hiver seg rundt for å lære seg dette språket, smiler de og virker oppriktig glade for at noen tar seg bryet.
På dette tidspunktet har sikkert den observante leser (hvis de gidder å lese så langt) skjønt at det dreier seg om den oppadgående solens land. Jeg har begynt på språkkurs i japansk. Og etter en innledende runde er jeg overbevist om at dette like vanskelig å lære seg som å tre den berømte kamelen gjennom høystakken. Man ligger litt tynt under vann når man skal lære seg å snakke i voksen alder. Grammatikken er uforståelig, setningsbyggingen fullstendig vrang og bare et fåtall ord er kjent fra før. Sake , sushi, karate, judo og sumo er jo vanlig her på berget også, mens oKane. keitai og fuku er mer i de eksotiske hjørnet, tilsynelatende. Selv om det er ting vi alle er avhengige av: Penger, mobiltelefon og klær. Så nå skjønner man at her må pugges. Så hvis jeg ikke dukker opp til overflaten av Voldas sosiale liv i de neste ukene er årsaken ganske enkelt at jeg må sitte med snyteskaftet i en bok og pugge nihongo.
saYOO-NARA. og svaret på spørsmålet i overskriften: Hai. GEnki desu, one-gai-shi- masu. :)
Dette er en vanlig liten flaske på ca 1.8 liter. Omtrent det vanlige konsumet til middag for nordmenn på tur i Hiroshima høsten 2005. Det blir av onde tunger hevdet at undertegned var en smule animert av forfriskningene etter måltidet.
De samme menneskene er jo også kjent for sin høflighet og respektfulle fremferd. (Årene 1928-1945 må her regnes som et unntak). Så når en overmodig student hiver seg rundt for å lære seg dette språket, smiler de og virker oppriktig glade for at noen tar seg bryet.
På dette tidspunktet har sikkert den observante leser (hvis de gidder å lese så langt) skjønt at det dreier seg om den oppadgående solens land. Jeg har begynt på språkkurs i japansk. Og etter en innledende runde er jeg overbevist om at dette like vanskelig å lære seg som å tre den berømte kamelen gjennom høystakken. Man ligger litt tynt under vann når man skal lære seg å snakke i voksen alder. Grammatikken er uforståelig, setningsbyggingen fullstendig vrang og bare et fåtall ord er kjent fra før. Sake , sushi, karate, judo og sumo er jo vanlig her på berget også, mens oKane. keitai og fuku er mer i de eksotiske hjørnet, tilsynelatende. Selv om det er ting vi alle er avhengige av: Penger, mobiltelefon og klær. Så nå skjønner man at her må pugges. Så hvis jeg ikke dukker opp til overflaten av Voldas sosiale liv i de neste ukene er årsaken ganske enkelt at jeg må sitte med snyteskaftet i en bok og pugge nihongo.
saYOO-NARA. og svaret på spørsmålet i overskriften: Hai. GEnki desu, one-gai-shi- masu. :)
Dette er en vanlig liten flaske på ca 1.8 liter. Omtrent det vanlige konsumet til middag for nordmenn på tur i Hiroshima høsten 2005. Det blir av onde tunger hevdet at undertegned var en smule animert av forfriskningene etter måltidet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar