14. februar 2007

Jeg gremmes...

Det er først når man skal begynne å pakke ned og flytte ting til et annet sted, man virkelig blir klar over hvor mye unødvendig skrot, rot, søppel og stæsj man har vært i stand til å samle sammen gjennom et langt liv som hamster. Det tyter ut av alle kroker og kriker, ramler ut av skuffer og skap. Ting. Ting jeg ikke en gang visste at jeg var innehaver av. Og jeg som trodde at samlingen av unyttige gjenstander og memorabilia hadde blitt sterkt redusert sist jeg flyttet. Tross alt er det bare 10 måneder siden sist. Hmmff. Så feil kan man altså huske. Og fordi hjernevindingene ikke har vært innstilt på å redusere lagerbeholdningen, ender jeg altså opp med å flytte alt en gang til.

Men, det er et stort men, like i nærheten av mitt nye reir er det plassert en innretning som heter miljøstasjon. Så jeg lover at jeg med ti fingre i nesa og hue under armen skal gjøre alvorlig innhugg i samlingen av tomme pappesker som hører til gjenstander som for lengst er på de evige forbrukerjaktmarker. Jeg lover å redusere mengden av nedpakkede gjenstander som har ligget så lenge i pappesker, at jeg må kaste dem etter mørkets frembrudd så ikke kuratorer ved Teknisk museum (forøvrig et ypperlig sted å tilbringe kjedelige søndager) eller Riksantikvaren kommer fykende med blålys og sirener.

Miljøstasjon er jo egentlig bare et finere ord for søppelkasser (politisk korrekte sådanne). Hva bryr vel det meg så lenge jeg kan sortere unna unyttige gjenstander og kaste dem ferdig sortert før de blir tømt utover, skrapet sammen i en stor haug og brent ved alt for lave temperaturer, som igjen fører til uttynning av ozonlaget. Så nå skal jeg miljøstasjone som best jeg har lært. Men det blir: "I morgon, i morgon, men ikkje i dag" for nå må jeg pakke ferdig og begynne å bære nedad trapper og bortetter vegger alt som jeg ikke trenger. I fremtiden, skal jeg jeg slutte å kjøpe tøv, rusk og rask. Holde meg langt unna Nille, Europris, Clas Ohlsson og Biltema (nei dere får ikke lenker, jeg vil ikke oppfordre andre til å bli med i foreningen av anonyme hamstere). Og jeg skal gjøre mitt for å redusere kjøpefesten. Men det blir som sagt i morgen. Nå må det pakkes *sukk*.

foto: © http://www.avfallsforum.mr.no

12. februar 2007

Always look at the bright sides of life

Etter å ha levd i mørket med en svart og dyster bakgrunn i omtrent ett år, fant jeg tiden inne til en liten forandring på bloggen. Jeg er ikke lenger en kynisk og dyster sjel som ser konspirasjoner i alle kroker, nå er jeg bare kynisk og lett konspiratorisk. Dysterheten har forsvunnet, eller i det minste gått i dvale.
Selvsagt var det ikke så smertefritt som Google ville ha det til, det å skifte design... sukk og dobbelt sukk... Alt ble selvfølgelig bare rot og det er fremdeles masse rot.
Lenkene klumpet seg sammen til en laaaang liste, alle festlige widgets og dingser forsvant som en halvliter etter arbeidstid på fredag og postene havnet i generell uorden. Noe som forøvrig passer med eierens lynne akkurat nå. Jeg orker ikke å rydde mer blog foreløpig, for nå skal det pakkes, vaskes og bæres til den store gullmedaljen. Olympiske leker i flyttesjau.


2005 © Øivind Rånes


Jeg rømmer fra Volda og blir å finne i Ålesund fra 19. februar. Så i de neste månedene finner dere meg i Sunnmørsposten.


11. februar 2007

Silent moment...

Just an instant moment in time. Sometimes lukewarm water and some Nescafè can make your day :) One of these moments where the world disappears and nothing can disturb you.

Ada at Villa Arcadia the morning after our wedding... *still sleepy, girl?*



Sivil status: Nygift

Brudepar og forlovere

Her har dere det offisielle bildet som bekrefter alle ryktene som er satt ut om meg og min gjøren og laden i vinterens mulm og mørke. En svært klok mann hevdet med Pathos *Gift er noe man tar, ikke noe man gjør*. Nå må jeg dessverre kalle ham en tulling som ikke aner noe om livets realiteter og trivialiteter. Så det så.

To be continued....

I have been quite busy lately...

Ada on Skypecam Feb. 9th 2007

Hmm I just checked the date of my last posting, it seems like my summervacation and short break from blogging lasted a day or two longer than I expected. Well ... people, instead of bore you to death with an update of seven months of trivialities and more or less interesting opinions about the world in general, I will just say hello... I am probably back...

Say hello to my lovely wife Ada. I will maybe post the whole story about how we met some other day :)