Det er først når man skal begynne å pakke ned og flytte ting til et annet sted, man virkelig blir klar over hvor mye unødvendig skrot, rot, søppel og stæsj man har vært i stand til å samle sammen gjennom et langt liv som hamster. Det tyter ut av alle kroker og kriker, ramler ut av skuffer og skap. Ting. Ting jeg ikke en gang visste at jeg var innehaver av. Og jeg som trodde at samlingen av unyttige gjenstander og memorabilia hadde blitt sterkt redusert sist jeg flyttet. Tross alt er det bare 10 måneder siden sist. Hmmff. Så feil kan man altså huske. Og fordi hjernevindingene ikke har vært innstilt på å redusere lagerbeholdningen, ender jeg altså opp med å flytte alt en gang til.
Men, det er et stort men, like i nærheten av mitt nye reir er det plassert en innretning som heter miljøstasjon. Så jeg lover at jeg med ti fingre i nesa og hue under armen skal gjøre alvorlig innhugg i samlingen av tomme pappesker som hører til gjenstander som for lengst er på de evige forbrukerjaktmarker. Jeg lover å redusere mengden av nedpakkede gjenstander som har ligget så lenge i pappesker, at jeg må kaste dem etter mørkets frembrudd så ikke kuratorer ved Teknisk museum (forøvrig et ypperlig sted å tilbringe kjedelige søndager) eller Riksantikvaren kommer fykende med blålys og sirener.
Men, det er et stort men, like i nærheten av mitt nye reir er det plassert en innretning som heter miljøstasjon. Så jeg lover at jeg med ti fingre i nesa og hue under armen skal gjøre alvorlig innhugg i samlingen av tomme pappesker som hører til gjenstander som for lengst er på de evige forbrukerjaktmarker. Jeg lover å redusere mengden av nedpakkede gjenstander som har ligget så lenge i pappesker, at jeg må kaste dem etter mørkets frembrudd så ikke kuratorer ved Teknisk museum (forøvrig et ypperlig sted å tilbringe kjedelige søndager) eller Riksantikvaren kommer fykende med blålys og sirener.
foto: © http://www.avfallsforum.mr.no