For de som har lest den til tider (tidligere tider?) eminente trykksaken Dagbladet gjennom noen år, vil navnet Fredrik Stabel gjerne forbindes med gode minner om verdens trivialiteter. Den godeste Stabel var tegneren/forfatteren bak Norsk Dusteforbund hvor Darwin P Erlandsen var president i hine hårde dager. Fra et utkikkspunkt i Drøbak dukket det stadig opp påminnelser om at verden var litt skrudd. Darwin P behandlet alle søknader med omhu og meldte deretter i Dagbladet om nylig opptatte medlemmer.
I går på 16. mai kom det en MEGET STERK søknad fra 17. mai komiteen i Sandefjord.
Av alle merkverdigheter og byråkratiske nasjonalistiske finurligheter, tar vel Sandefjord 17. mai kaka i år. Dagsrevyen kunne tidligere i kveld melde at det var bunadsplikt!!! for lederen av 17. mai komiteen i byen. Den selvsamme komitè lederen er forøvrig en dame med sine røtter i et annet land enn Norge, og ønsket følgelig å stille i sine fineste klær fra sin kultur for å markere og hedre den norske nasjonaldagen. Dette falt byens innbyggere og politikere tungt for brystet, og de avviste denne tanken uten noen som helst form for et videre perspektiv på hvorfor vi feirer nasjonaldag i FREDELIGE, IKKE MILITÆRE former her i landet. SIDESPORADVARSEL:Her må bemerkes at komitèlederen er valgt inn i kommunestyret for Ap og således er "norsk nok" for de fleste av oss, men altså ikke for trangsynte politikere som står mer høyrevendt på gruppebilder). Hvis de som leser dette lurer på hva jeg mener med et videre perspektiv, kan de for eksempel tenke i litt utvidede former på solidaritet, frihet og rett til å ytre hva man ønsker. Vår nasjonaldag er feiringen av nettopp disse rettighetene, som fremsynte herrer formet for snart 200 år siden.
TILBAKE PÅ SPORET:Dette opptrinnet vitner om et gangsyn som ikke rekker frem yil den berømte nesetippen en gang, og som er med på å forsterke fordommer, nasjonalisme (i ordets negative betydning) og forakt for andre kulturer. -Vi feirer den norske grunnloven og da passer det seg ikke med nasjonalbekledning fra andre land, var et av oppgulpene som ble ytret under programinnslaget. - Her skal det være bunad. tenkte komiteen og leide likesågodt et slikt plagg til lederen av komiteen, slik at talen om vær og vind kunne holdes i sømmelige former. Dagsrevyen viste selvsagt bilder av vår nyoppdressede komitèleder i et nasjonalkorrekt plagg. Noe hun forøvrig kledde aldeles fortreffelig, selv om hun ikke er blond og BLÅøyd. Det er med en smule bekymring man registrerer at nasjonal stolthet måles i klesplagg og ikke i verdier. Og det er med beundring jeg registrerer at mennesker med annen kulturell ballast tar utfordringen med å lede det mest urnorske av alle ting (nest etter Ormen Lange, slaget på Stiklestad og KRIGEN, rettere sagt okkupasjonen fra 40 til 45), nemlig den hellige norske 17. mai komitè. En må således få lov å mene at denne damen fra en østlig kultur (og en av de tidlige sivilisasjoner, fra lenge før vi her i landet kunne lese og skrive), har utvist større kløkt enn byen fortjener når hun lar Dagsrevyen filme hennes "underkastelse" for norske særegenheter. De "seirende" i denne viktige prinsippsaken, klarer vel ikke å fatte rekkevidden av de signalene de gir til de titusener av mennesker med annen bakgrunn som bor her i landet. Slike signaler gjør alle festtaler om solidaritet og likhet til floskler. Videre må man påpeke at slike holdninger er med på å forsterke fremmedfrykt og øke kulturell navlebeskuelse.
Undertegnede vil ønske vår venninne fra Sandefjord og alle andre til lykke med nasjonaldagen, la feiringen bære preg av det som teller, retten til et fritt demokratisk land hvor ytringer ikke sensureres, selv når disse ytringene fremsettes i form av en indisk Sari.
Til resten av komiteen i Sandefjord tillater man seg herved å si som herr Darwin P Erlandsen i Dusteforbundet: SØKNADEN TILTREDES.
Ha en fortreffelig dag i Rødt, Hvitt og Blått enten det er i bunad, sari, kilt eller kofte.
For ikke så alt for lenge siden var jeg veldig stolt av meg selv fordi at jeg hadde klart å redusere mengden med mer eller mindre nyttige samleobjekter med et stk. Noen vil sikkert hevde at dette er ikke noe å være så oppesen for, men etter å samlet på alt mulig i mange år var det en tung avgjørelse. Abstinenser er noe man gjerne forbinder med helt andre tilstander en samleobjekter. Men, de føltes veldig tomt ut på hylla når det ene kameraet forsvant, og det var bare fire igjen. Det kjennes liksom ikke riktig å selge noe. Når dette skrives har det blitt noen flere enn fire på hylla igjen... En av de siste fotografiske instrumentene som har havnet i klørne mine er denne. Tysk optikk und kvalität fra en ikke alt for svunnen fortid. En Zeiss Ikon Nettar 518/16 (ikke si at tyskerne ikke hadde sans for snirklete betegnelser) fra ca.1949. Denne har fått følge av et par stykker til, så nå tråkker jeg gatelangs i Volda, med et par kameraer med belg., og abstinensene begynner å gi seg. Flere har sikkert observert at jeg har knipset med annet "gammelt skrot" i løpet av våren og verre skal det bli. Tekniske spesifikasjoner: ALT ER MANUELT og omregnet i megapixler ca 30-50 !!!! Så det så. Her er detn første testbildet av tatt med nytt kamera :)
Dette er en vanlig liten flaske på ca 1.8 liter. Omtrent det vanlige konsumet til middag for nordmenn på tur i Hiroshima høsten 2005. Det blir av onde tunger hevdet at undertegned var en smule animert av forfriskningene etter måltidet.
